§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

%c2%a7-266-a-alvorlig-personforfolgelseIforgårs samtalte jeg med en politiker og en politietterforsker som stadfestet at nå blir personforfølgere og stalkere etterforsket og tiltalt av Politiet, og vi vil få en serie av dommer allerede i 2017 som fastslår alvoret i slik adferd.

Nettdebatten vil bli rensligere i Norge på grunn av denne lovparagrafen som ble tatt inn i straffeloven i 2016.

Det er misforstått «ytringsfrihet» å kalle et konkret menneske for hore, horkarl, narcissist, løgner, psykisk syk osv. – spesielt hvis det skjer mer enn en gang eller to, og over lengre tid.

Aina & jeg har god erfaring med å politianmelde slike forhold, og vi vet at domstolene tar dette på alvor.

Det nye er at nå har vi en enda tydeligere og sterkere lovbestemmelse.
Lovparagrafen fastslår flere forhold som straffbare.

Legg dette på sinne:

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse
Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

Publisert i Norge | Legg igjen en kommentar

Anders lyver ikke

2007-09 Healing CenterMin sønn Anders (28) har gått ut med påstander om at jeg lyver. Han får støtte fra Levi Fragell & Co og en del sinte eks-karismatikere.

Anders skriver det følgende på sin blogg:

Min far vil heretter omtales som Jan-Aage. Følgende er tre nylige offentlige utsagn der min far forsøker å frata meg min troverdighet:

«Anders var aldri tilstede på Healing Center1. Han sluttet å gå i menigheten før vi startet.»

«Demonutdrivelser var aldri en del av vårt menighetsliv. Så under Anders sin oppvekst var ikke det et tema som ble berørt.»

«På Healing Centeret hadde vi et ønske om å tilby eksorsisme til satanister, men vi opplevde ikke det, men når vi hjalp folk så ba vi for sykdommer, men vi snakket også med folk.»

La meg si med en gang at jeg har aldri ment og hevdet at Anders lyver. Enkelt sagt: Han har bare en annen oppfatning. Det lever jeg godt med.

Dette er noe jeg forsøkte å lære mine barn fra sandkassealderen av. Voksne mennesker sier ikke til hverandre: «Du lyver!» «Nei, DU lyver!» «Å, jo, DU lyver IHVERTFALL!» Sånt skjer i sandkassen og i fundamentalistiske diktaturregimer der man truer undersåtter til blind underkastelse. Det er godt at Sovjetunionen og DDR er over.

La meg kommentere de tre utsagn som Anders mener medfører at jeg fratar ham sin troverdighet:

  1. Som jeg sa på VGTV i mars 2016: Anders var aldri på Healing Center som ble åpnet i tidsrommet 4.-18. september 2007. Han spilte gitar på søndagens gudstjenester fra september til desember 2007, og dette skjedde i Healing Centers lokaler, som kun holdt åpent på hverdager. Søndagene ble ikke benyttet til befrielsestjeneste. Min kone Aina var den gangen daglig leder for Healing Center, og hun kjenner ikke til at Anders en eneste gang var innom. Anders henviser til møtereferater fra en admingruppe blant ungdommene, som gjorde en flott innsats, men vi måtte ha voksne folk til å lede. Derfor etablerte vi fra juni 2007 – tre måneder før Healing Center åpnet – en spesifikk ledergruppe som tilrettela for vårt nye Healing Center. Der var ikke Anders med. I det siste møtet den 3. oktober 2007 i det ungdommelige adminteamet, som ble nedlagt uken etter, og som Anders omtaler, skriver referent Marie om Anders i en oppsummering: «Anders: Last year he worked a lot in the church beside his work, with musicals, administration, Jesus Manifestation, Zambian-team. He has got less time now because of school. Is part of worship-team, cell-leader together with Håkon, part of admin-team, and worker at Healing Center.» Jeg visste jo at Anders hadde en dyp troskrise, så jeg var bare glad for at han ikke var helt borte. Jeg skjønner nå at Anders baserer legitimiteten i sin gjentatte mediakritikk av meg siden februar 2009 utfra hans angivelige rolle på Healing Center, og at han derfor føler sin troverdighet svekket. Dette kan ikke jeg hjelpe ham med. Det er han som har presentert sin egen rolle i media. Men vi har en annen mening, og vi mener at vi har fakta. Hvis noen likevel vil angripe meg med nye påstander om at jeg lyver, så kan ikke jeg stoppe dem.
  2. «Demonutdrivelser var aldri en del av vårt menighetsliv. Så under Anders sin oppvekst var ikke det et tema som ble berørt.» Jeg har selv skrevet (offentlig tilgjengelig på min blogg) om noen unntak: I 1993 med en harekrishna-munk, i 1998 med en dansk ung mann som rispet seg opp i fjeset. Jeg har med glede fortalt om erfaringene fra 2003 med befrielsestjeneste med Ellel Ministries som veiledere. Anders hevder at jeg lyver om dette. Hvorfor skulle jeg lyve? Jeg har da ingen gevinst av å lyve! Hvis vi hadde hatt en vedvarende tjeneste i demonutdrivelse gjennom disse årene, ville jeg ha vært fristet til å skryte av det 🙂 Anders godtar ikke distinksjonen mellom demonutdrivelse og befrielse. Jeg aksepterer at han ser ulikt på dette også. Men verken han eller jeg lyver.
  3. «På Healing Centeret hadde vi et ønske om å tilby eksorsisme til satanister, men vi opplevde ikke det, men når vi hjalp folk så ba vi for sykdommer, men vi snakket også med folk.» Dette kan jeg si, igjen og igjen.

Anders´ støttespillere på hans åpne Facebook-side velter seg i karakteristikker av meg, og i voldsomme erklæringer om at «du snakker sant, Anders!» og at jeg lyver. En blid dame på Sørlandet som i april 2016 ville ha min hjelp til å arrangere eksorsisme-møter i Oslo, noe jeg avslo, forteller nå at jeg er besatt av demoner. Jeg kan ikke annet enn å smile. En kvinne på Vestlandet som skryter av seg selv på sin Facebook-profil som «En ekte antiHanvold fanatiker og utrolig stolt av det!», skriver på Anders´ Facebook-side: «Når løgnen blir avslørt, begynner hyklerne og fariseerne, som trodde løgnen, å komme med usmakelige og usaklige kommentarer. Opplever det ofte av Hanvolds tilhengere, når jeg kommer med harde fakta, og ettersom JÅ Torp og Hanvold står hverandre nær og har likt syn på mye, er det ikke overraskende at Torps tilhengere og forsvarere reagerer på samme måte, dessverre.» Hvilket lavmål! Hva jeg har lest av denne kvinnen, er slett ikke «harde fakta», la det være sagt…

Anders lyver ikke. Jeg lyver ikke. Men vi har ulike syn og vurderinger. Det bør vi kunne leve godt med.

Publisert i Norge | Legg igjen en kommentar

Mitt terrormøte med Stasi

stasiDet skjedde i 1987 i Øst-Berlin under kommunismens tyranniske vanstyre. Jeg hadde prekt i fem dager i den kjente pinsemenigheten i Amtklammerstrasse under pastor Karl Schreiter. Den unge predikanten Torp hadde muligens nevnt Israel et par ganger under møtene, så på lørdagsmorgenen troppet det øst-tyske sikkerhetspolitiet Stasi opp hjemme hos pastor Schreiter og gjennomførte en husransakelse med terror-miner. Schreiter sa til meg etterpå at de ville åpenbart ikke ta noe, men bare skape frykt. Dette er terrorismens mål: Frykt og destabilisering.

Men jeg fikk gjennomføre mine fem prekedager, og gjorde meg klar til å ta toget fra Øst til Vest.

Men på togstasjonen ble jeg beordret av en uniformert øst-tysk mann til å bli med til en annen bygning. Det viste seg å være politistasjonen. Jeg ble bryskt ført inn i en forhørs-celle, og fikk beskjed om å kle av meg. Lydig tok jeg av alt unntatt underbuksen.

Politimannen fra sikkerhetspolitiet, Stasi, stilte meg en rekke banale spørsmål. Jeg svarte høflig, men uten å gå i detaljer.

Da Stasi ikke fikk de svarene som de tydeligvis ønsket, begynte mannen å skrike truende.

«Du lügst!»

Jeg valgte å svare like høyrøstet:

«Nein, Ich lüge nicht!»

Slik fortsatte vi i et par minutter. For meg var dette nesten morsomt. Mon jeg blir arrestert?

Like plutselig som jeg ble tatt ut av togkøen, ble jeg nå beordret til å kle på meg.

Jeg rakk toget til Vest.

Det var den gangen da jeg ble anklaget for å lyve.

Om noen prøver lignende terror idag, kan jeg si med stor trygghet:

«Nein, Ich lüge nicht!»

Publisert i Norge | Legg igjen en kommentar

Jesussoldatenes reise

Min sønn Anders har fått 100.000 kroner fra Fritt Ord for å fortelle om «Jesussoldatens reise». Dette hilser jeg velkommen.

Den første boken, «Jesussoldaten» fortalte en historie som dels var troverdig, dels var det motsatte. Journalisten Tonje Egedius og Cappelen Damm Forlag har ansvaret, så får vi se om Anders vil presentere andre refleksjoner. Det vil kunne bli mye, mye bedre.

I den første boken presenteres historien om hans ekstreme far. Den boken dreier seg vel mest om meg, ikke om ham.

Forhåpentlig blir den neste boken om ham selv. Ikke om pappa, og heller ikke om mamma.

1978-joni-og-jan-aage

Joni og jeg under vår landsomfattende bokturne i Norge i 1978.

Jeg syns det er interessant at jeg ble presentert som ekstrem i «Bind 1». Jeg har nemlig alltid beundret mennesker som er ekstremt motivert.

  • Buddhist-munkene jeg møtte under oppveksten i Thailand.
  • De katolske nonner jeg hadde som lærere på barneskolen i Bangkok som viet hele livet til sølibatet for Gud og mennesker.
  • Kvadriplegikeren (dvs lam i alle kroppsdeler) Joni Eareckson Tada som jeg ble venn med i 1978, og som har viet hele livet til å fortelle om Guds hjelp midt i motgangen.
  • Moder Teresa som viet sitt liv til de fattige og lidende.
  • Corrie ten Boom som trosset nazityranniet.
  • Richard Wurmbrand som ble torturert for Kristus i Romanias fengsler.
  • Biskop Festo Kivengere som elsket Ugandas diktator Idi Amin til tross for hans grusomheter.
  • Aril Edvardsen som innviet sitt liv for verdensevangeliseringen.
  • David Wilkerson som risikerte sitt eget liv ved å gå inn til Nicky Cruz og gjengene i New Yorks verste bydeler.

Selv var jeg nokså alminnelig. Jeg beundret Anders og hans mamma når de så sent som for 10-15 år siden pinte seg igjennom 40-dagers fasteperioder, og trosset alvorlige anmodninger fra slektens legestand mot å presse kroppen slik. Selv klarte jeg ikke en eneste gang å faste mer enn tre dager; ikke en gang da jeg var frisk og rask på 1980-tallet.

Da jeg hadde mitt ungdomsopprør og forlot Filadelfiakirken i Oslo i halvannet år på 1970-tallet for å melde meg inn i Human-Etisk Forbund, da var dette en viktig selvstendighets-markering fra en ung mann. Men mine foreldre sto sammen og ønsket meg velkommen tilbake til barnetroen med åpne armer. Jeg var velsignet med foreldre som ikke ville bruke meg, men jeg fikk utvikle meg selv.

Jeg vet om etpar bokprosjekter som er under arbeid om meg og min tjeneste, i tillegg til Anders´ bebudede bok. Jeg har sørget for et rikt tilfang av stoff på våre dokumentariske nettsider som de kan henvise til med relevant kildeangivelse, og ikke minst som lesere selv kan gjøre dypdykk ned i. Det kan bli mange bøker etter hvert.

Jeg bør nevne særskilt nettsidene til Oslokirken (2001-2009), Seierskirken (1990-2000) og Torp´s World som også har en norsk seksjon med underseksjoner for de ulike ti-årene. Disse websider utvides stadig idet jeg blåser støvet av arkiver, og finner mapper og filer på harddisker. Kanskje jeg skal søke Fritt Ord om et stipend for å legge til rette for det frie ord?

Jeg søker alltid sannheten. Ikke en begrenset vinkling av sannheten, men hele. Også det som er smertelig for meg selv. Derfor vil du alltid finne på våre nettsider omtale og presentasjon av hendelser som ikke nødvendigvis stiller meg selv i et godt lys. Selektiv historieskrivning er skumle saker. Sånt brukes for å hause opp stemninger og utføre vendettaer.

Anders og jeg hadde i mange år en felles reise. Jesussoldatenes reise.

Publisert i Norge

Reformasjonens 5 solaer

Igår var jeg i den flamsk-belgiske byen Genk som ligger i regionen Limburgh ved grensen til Nederland.
Mine belgiske pastorkollegaer minnet meg på at for 500 år siden var denne regionen bestenket med martyrenes blod idet de protestantiske kristne ble slaktet ned av Vatikanets utsendinger, særskilt utsendinger fra Spania.

Jeg ble for alvor klar over reformatorenes blodige offer i denne belgisk-nederlandske regionen da avdøde professor ved Menighetsfakultetet, Dr. Arvid Tångberg, tok meg med hit i 1995. «Disse jordene var bestenket med reformatorenes blod», fortalte han meg alvorstungt da vi spaserte over jordene.

2017 ansees som 500-års-jubileet for Luthers og Calvins protestantiske reformasjon. Det er et jubileum vi bør markere med alvor og fremtidstro. Her er dyrt kjøpte sannheter.

Summen av reformatorenes kamp kan uttrykkes i fem latinske «solaer», som er latin for «alene»:

  • “Sola Scriptura” (Skriften alene);
  • «Sola Gratia” (Nåden alene);
  • “Sola Fide” (Troen alene);
  • “Solus Christus” (Kristus alene);
  • «Soli Deo Gloria” (Gud alene være æret).

Dette er basis for vår tjeneste for Herren Jesus Kristus.

Publisert i Norge | 1 kommentar

Supperådet «Kringkastingsrådet»

2016-11-28-jan-hanvold

Skjermfoto av Jan Hanvold i Studio Direkte på mandag kveld.

Jeg så Jan Hanvold på TV Visjon Norge på mandag der han betegnet Kringkastingsrådet som «supperådet».

Her må jeg si meg enig.

Et råd som skal vurdere klager på NRK Brennpunkts program «Pengepredikanten» uten å høre synspunkter fra Hanvold selv, men utelukkende fra Brennpunkt-redaksjonen, er rett og slett useriøst.

I Kringkastingsrådet sitter 14 medlemmer som er oppnevnt av regjering og storting, og to av dem heter Vebjørn Selbekk og Filip Rygg.

Presumptivt skulle Selbekk og Rygg være troverdige stemmer for kristenfolket, og for folk flest, men sannheten er nok heller at de er talsmenn for snevre miljøer som er i utakt med kristne og almenheten idag. De stilte spørsmål i rådsmøtet i forrige uke som kun var «skinn-granskning».

Jeg opplevde Kringkastingsrådet fra sin beste side i 2006 etter at jeg ble verbalt mishandlet av stjernereporteren Mina Hadjan (hør lydopptak her). Da ble NRK felt av Kringkastingsrådet og jeg ble personlig ringt opp av radiosjefen med en oppriktig beklagelse. Mina fikk sparken. Men det var andre rådsmedlemmer den gangen….

I 2011 ble jeg utsatt for maltraktering av Aftenposten og NRK, og kristenfolket «ofret» meg. Den absolutt eneste kristenleder som vernet offentlig om meg var Finn Jarle Sæle i Norge Idag, mens pinseledere, lutheranere, Vårt Land og Dagen allierte seg med Levi Fragell. Da jeg innklaget Aftenposten og NRK til PFU, ble jeg hånet av Misjonssambandets informasjonsleder, og igjen var Sæle den eneste som sto med Aina & meg. NRK-sjefen møtte meg aller nådigst. Men jeg hadde is i maven, og da realitetene nærmet seg, fikk både Aftenposten og NRK kalde føtter, og ba ydmykt om «minnelige ordninger» som jeg ga dem. (Les her hvor entydig det var fra Aftenposten og NRK.)

Jeg har lært at vi må sette en standard, og min erfaring også i dagens mediastormer er at vi skal la tiden jobbe for oss.

Min anbefaling til Jan Hanvold allerede 12 dager før Brennpunkt-programmet ble sendt den 27. oktober, var nok enda mer betimelig enn jeg ante:

«Hei Jan! Hørte at NRK Brennpunkt legger opp til rått kjør mot deg. Hvis du mener at de kanskje begår injurier, håper jeg du vurderer juridisk bistand som kan sette ting i perspektiv i rettslig forstand. Du har sikkert dyktige advokater, men her bør du kanskje vurdere den fremste i injuriesaker. Ønsker bare det beste for deg & dine! Brorshilsen, Jan-Aage»

Det bør ligge an til et rettferdig rettsoppgjør for fremtidens skyld, som vil gjøre NRK, Brennpunkt og Kringkastingsrådet svar skyldig.

Jan Hanvold har god tid. La NRK og de øvrige destruktive aktører spille ut sitt råtne spill. Da blir rettsoppgjøret «to the point».

Publisert i Norge

WWJD

wwjdDa mine seks barn var små, var det en flott tankegang som utbredte seg verden over som ble uttrykt gjennom initialordet WWJD, som er forbokstavene av ordene «What would Jesus do?», eller på norsk, «Hva ville Jesus gjøre?» (WWJD kalles ofte feilaktig et akronym, men et akronym danner et nyord som kan uttales, mens initialord forblir en samling av forbokstaver, så WWJD er kun et initialord.)

På lekeplassen blant kristne småunger ble nok dette til tider brukt som «kjefte-ord» for å markere at «jeg er best» og «du er dum», men blant modne ungdommer ble WWJD-tenkningen en fantastisk motivasjon til å velge sannhet over løgn, ydmykhet over hovmod, ekthet over hykleri osv. Når barna vokser opp, da gjelder det naturligvis at de legger sandkasse-mentaliteten bort. Bøllene fortjener ikke lenger å lyttes til.

Det er viktig å huske hva Jesus faktisk sa, ellers blir WWJD-språkbruket lett et bytte for (p)syke eller onde mennesker.

  • Det nye testamentet er breddfull av Jesu skarpe ord. La oss ta som eksempel barnas kapittel, Matteus 18:

Jesus om de voksnes innbyrdes konkurranse:

«Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg» (Matteus 18:2-3)

Jesus om forførelser og fristelser:

«Den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra! Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild» (Matteus 18:6-9).

Jesus om å berge den som er på avveier:

«Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne. Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt» (Matteus 18_10-14)

Jesu ord om å ikke tukte gjennom media:

«Dersom din bror gjør en synd mot deg•, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg» (Matteus 18:15-17).

Jesus krever at vi tilgir, og tilgir av hjertet:

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! (…) Herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» (Matteus 18:21-22. 34-35).

  • Spørsmålet idag er virkelig: Hva ville Jesus gjøre?
Publisert i Norge